Hobson and Lee (2022) undersøkte hvilke mekanismer barn med DLD bruker for å tilpasse seg omgivelsene. Da dette bidrar til at DLD blir vanskeligere å oppdage kalles dette også for kamuflasje-atferd.
I samtalene de hadde med fagfolk og foreldre av barn med DLD kom de fram til følgende mekanismer: samtaleferdigheter, stole på andre, unngåelse, ikke-verbal oppførsel, forstyrrende oppførsel, bruk av kognitive ferdigheter, kopieringsatferd, prososial atferd.
Du finner dokumentet her: https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/15257401221120937
Samtaleferdigheter
Barn bruker en rekke samtaleverktøy, inkludert setninger eller taktikker for å holde en samtale i gang uten at folk nødvendigvis skjønte at de ikke hadde forstått noe eller hadde vansker med å uttrykke seg. En veldig enkel taktikk var å si at de hadde forstått noe når de ikke hadde forstått det. Det er dessuten ikke alltid enkelt å kunne fastslå om et barn med DLD har de kognitive evnene å selv avgjøre om det har forstått noe eller ikke.
Noen barn utvikler “manus” rundt visse emner der de har tilstrekkelig vokabular, og kan styre samtaler mot disse emnene slik at samtalen selv flyter ganske bra. Samtaleverktøy inkluderer også setninger for å avslutte en samtale, f.eks. «Jeg er bare sliten i dag», «Å, jeg glemte det».
Stole på andre
Barn vil stole på omsorgspersoner og voksne i miljøet, for å støtte opp om samhandlingen.
Det kan bli fremkalt på avanserte måter, f.eks. at en gutt oppfører seg yngre enn vanlig for alderen, for å få voksne til å snakke til ham på en måte som om han var yngre, slik at han forstår bedre.
Andre måter kan være å bruke pauser for å få folk til å fylle ut de ordene barnet ikke kom på eller ikke visste.
Unngåelse
For noen barn inkluderer deres atferd unngåelse av situasjoner der de er avhengige av språkkunnskapene sine. Dette kan inkludere å velge å leke alene, velge aktiviteter som ikke avhenger av språk, eller fysisk fjerne seg selv fra samværet. Barn kan bli venner med yngre barn med språkkunnskaper som er nærmere deres egne, eller de vil henge rundt voksne på skolen som kanskje er mer imøtekommende enn jevnaldrende.
Når det gjelder oppgaver kan de bli raske til å si “vet ikke”, eller de vil late at oppgaven er for lett og derfor ikke gidder.
Ikke-verbal oppførsel
Nonverbal kamuflerende atferd kan inkludere smil og nikking, og dette kan være bevisste handlinger med et smil som kan se ut som en grimase. Annen atferd vil inkludere å peke og gjøre bevegelser for å forklare. Barn vil å også kunne ty til å “vinne tid” ved å bruke mobilen eller andre tenkte avledninger; dette vil kunne fremstå som uhøflig eller uengasjert.
Forstyrrende oppførsel
Klovnisk oppførsel er ofte en avledningsmanøver, og det gjelder også for barn med DLD.
Hensikten med det kan være å styre samtalen, kanskje stoppe den før den fører til kommunikasjonsvansker og blir ubehagelig.
Det kan lede til ekstrem atferd som å storme ut under en prøve for å unngå å måtte bli ferdig med den.
Kognitive ferdigheter
Barn kan også bruke kognitive evner, som å være oppmerksom og tyde signalene i omgivelsene, til å hjelpe dem forstå hva de trenger å gjøre. Sosiale evner som å spørre en venn om hjelp kan også være en mekanisme som hjelper barn med DLD.
Kopieringsatferd
Kopiering er egentlig en spesifikk kognitiv ferdighet men av en vanlig type der barn klarer å “lese” rommet og gjette seg fram til den sannsynlig rette oppførselen: de ser hva jevnaldrende rundt seg gjør, og kopierer oppførselen.
Prososial atferd
Barn kan bruke prososial atferd for å oppnå aksept av jevnaldrende. I tillegg til non-verbal kommunikasjon som å nikke eller smile, vil barn vise at de er flinke. Et eksempel kan være å rekke opp hånden, når slikt blir oppfattet å være bevis på engasjement og motivasjon til å delta. Bruk av humor og vitser, eller å være enige er andre eksempler.